Hvorfor holder Adventistene den sjuende dag hellig?
Verken Det gamle eller Det nye testamente fremholder den første dag i uken, søndagen, som helligdag. Lørdag som hviledag har sin begrunnelse i skapelsesberetningen, i lovgivningen på Sinai (de ti bud), og i Jesu og de første kristnes praksis. Gjennom historien har ukedagenes forløp aldri forandret seg. Den syvende dag, lørdag, er bevart som hviledag i kristenheten i større og mindre grupper gjennom hele historien. Kristenhetens valg av søndag som hviledag skyldes politiske forhold i Romerriket. Det var viktig for kirken og de kristne ikke å bli forvekslet med jødene, for jødene var utsatt for straffereaksjoner og forfølgelser fra romerne, blant annet på grunn av deres opprør mot romermakten (år 66-70 og år 132-135). Dessuten lettet valget av søndag overgangen fra å være en hedensk nasjon til å bli en kristen nasjon fordi søndag i hedenskapet hadde status som «solens ærverdige dag». Det må også tillegges vekt at Den katolske kirke mener at den selv har makt til foreta skifte av hviledag. Adventistene tror imidlertid at det ikke finnes noe bibelsk belegg verken for forandringen eller den påståtte autoritet til å forandre den. Helligdagsspørsmålet blir derfor et spørsmål om hvilken dag Gud har helliget og hva Bibelen sier.

Hvorfor tror Adventistene at helse er viktig?
Blant annet fordi Gud er opptatt av hele mennesket, også det fysiske. De ser på forbud i Bibelen, for eksempel mot urene dyr, som gode råd fra Gud fordi han som har skapt alt, vet best hva som vil gagne oss. I praksis har det også vist seg at mennesker som velger å følge disse rådene, har et friskere liv og lever flere år lenger enn gjennomsnittsbefolkningen (sml. flere offisielle helseundersøkelser). Adventistene har en idealistisk grunnholdning, og streber etter å komme tilbake til Guds hensikt og plan med menneskene i størst mulig grad. De er avholdsfolk (Norsk avholdsforbund drives av adventistene) og de bruker heller ikke tobakk eller narkotiske stoffer. Mennesket har ansvar for rett forvaltning av menneskekroppen og skaperverket.

Hva tror adventistene om fortapelsen?
Adventistene tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. De tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarIig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Adventistene tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Adventistsamfunnet står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.